Massetetthet er det same som masse per volum, dvs. antal kg per kubikkmeter.
Symbolet for massetetthet er ρ (den greske bokstaven rho). Når
massen er m og volumet er V, kan massetettheten uttrykkjast som
ρ = m/V
SI-enheten for massetetthet er kg/m³. Avleda enheter som er mykje
brukt, er kg/dm³ og g/cm³.
Ein gullklump har massen 200g og volumet 10.35 cm3. For å
finna massetettheten gjer vi først om til SI-enheter. 200 g = 0.2 kg og
10.35 cm3 = 1.0352 10-5 m3.
Då finn vi at massetettheten er lik 0.2 kg / 1.0352 10-5 m3
= 19320 kg/m3. Det er ein veldig høg verdi, men det fins stoff
med endå høgare massetetthet. Sjå tabellen under.
| Stoff | Massetetthet [kg/m3] |
| Iridium | 22 650 |
| Gull | 19 320 |
| Uran | 18 700 |
| Bly | 11 350 |
| Jern (reint) | 7 880 |
| Aluminium | 2 700 |
| Vatn (0 grader celsius) | 999,87 |
| Vatn (100 grader celsius) | 958,38 |
| Is (0 grader celsius) | 917 |
| Bensin | 660 |
| CO2 (karbondioksid) | 1.98 |
| Oksygen | 1.43 |
| Luft | 1.29 |
| Nitrogen | 1.25 |
| Helium-4 | 0.1787 |
| Hydrogen | 0.09 |
Alle stoff (?) utvider seg ved aukande temperatur. Det betyr at volumet til ei bestemt stoffmengde aukar, og tettheten minkar. For faste stoff er effekten mindre enn for væsker og gassar. I ein gass flyr atoma eller molekyla som gassen er samansett av, fritt omkring, og dei vil kollidera i kvarandre heile tida. Når temperaturen stig, aukar også den gjennomsnittlige kinetiske energien, og dermed farten, til molekyla. Det medfører at dei vil halda litt større avstand. I standardatmosfæren er tettheten ved havnivå 1,293 kg/m³ ved 0°C og 1,204 kg/m³ ved 20°C . Tettheten til luft som funksjon av temperaturen ser slik ut. Vi merkjer oss at også luftfuktigheten har betydning.
Vatn oppfører seg litt spesielt, sidan tettheten aukar litt i begynnelsen før den begynner å minka. Vatn har sin høgaste tetthet ved 4 grader Celcius. Som vi ser av tabellen har is betydelig lavare tetthett enn vatn, og det er grunnen til at is flyt i vatn. Tettheten til vatn som funksjon av temperaturen ser omlag slik ut:
Væsker, og vatn spesielt er nesten ikkje komprimerbare. Det betyr at
tettheten varierer veldig lite ved varierande trykk. Men gassar er
komprimerbare.
Ved større høyder er lufttrykket lavare. Lufttrykket er eit resultat
av kor mykje luft som er over deg. Jo høgare du kjem jo mindre blir
lufttrykket. Dette medfører at også luftmotstande blir mindre, jo høgare
opp vi kjem. Tettheten til luft som funksjon av høyden, ser slik ut.
